"En sku ha vøri fire år i romjul..."

29/12/2019

...Synger Alf Prøysen.. Og ja, jeg skulle noen ganger ønsket at jeg var fire år nå i romjul. For hva skjedde med de gode gamle tradisjonene i romjula? Har enda friskt i minnet alle de morsomme kveldene vi barna kledde oss ut som snille, skumle og litt rare julebukker som gikk å sang de sureste tonene av de flotteste julesangene. Riktignok kunne vi ikke tekstene helt, men de påtegna fregnene og de røde leppestift-kinnene tror jeg veide opp for det.

Og var vi riktig heldig, fikk vi en liten mandarin og en neve twist av "nabo-kjærringa". Nå virker det som vi "voksne" har byttet ut denne gode tradisjonen i romjula, med playstation-spilling, mere julebrus, hit og dit på juleselskap. For ikke å snakke om den mandarinen. Nå har vi mandariner i bøtter og spann stående frem hele jula. Husker godt da jeg var lita, og pappa kjøpte en stor kasse med mandariner og bar ned i kjelleren. (Virker jeg gammel nå?) Den kassen fikk ikke vi ungene røre før julekvelden. Og det var utrolig stas da trauet ble bært inn på stuen, fylt opp med mandariner og røde epler.

..."så kom det julbokk åt en stakkar lell".. synger Prøysen videre. Hva med alle de menneskene som kanskje ikke har så mange rundt seg? Hadde de satt pris på et syngende julbokk-kor ? Det tror jeg nok! Ofte skrives det, rundt julehøytiden, om alle de som gruer seg, av ulike årsaker, og de som er alene. Alle synes vi det er trist å tenke på. For mens vi sitter å gafler innpå med både ribbe, saus og riskrem så skjorteknappen går, sitter det noen som gjerne skulle gjort det samme. Mange eldre mennesker sitter alene. Kanskje med minimale muligheter for å varme opp mat, handle inn mat. Og når vi sitter spente og forventingsfulle å åpner gaver, sitter det noen der ute som har et eneste ønske: at noen var tilstede!

Ut å gå julebukk folkens! Det skal iallfall jeg!